hør nå her!
I dag spurte Anna om jeg kunne hente avisene hennes på busstoppet(hun er avisbud) for henne siden hun var vekkreist. Jeg svarte at jeg kunne hente de, men jeg måtte gå med mine egne aviser først, så det ble ikke før 1. Så spør hun:
- Kan du ikke bare gå litt tidligere då? Det er jo folk som tar aviser.
Hallo ? Skal jeg bare drite i mine aviser da?
Men, altså, hittil er alle enige om at jeg SA at jeg kunne hente de? Bare at det ikke ble før 1.
Det endte faktisk med at morfaren hentet de, for 1 var ikke bra nok. Det var MYE lengre samtale da, men gidder ikke skrive hele dialogen.
Så når de kommer hjem igjen i 6-tiden, så sitter mamma og Linda (Anna sin mor) og snakker utenfor huset da. Så er døren åpen, så sier Linda med en litt småsur stemme. (i en heelt annen tone enn hun nettopp hadde snakket til mamma med)
- Finner du ballen til Anna?
(liksom i den betydning som å hente den, ikke at jeg hadde mistet den eller noe. Jeg lånte den nemlig på treningen på fredag.)
Så går jeg ut og kaster(sentrer,hihi) den til henne, og sier til mamma:
- Eg går i dusjen no eg.
Så når jeg er på vei inn igjen, sier Linda:
- Kristin?
Jeg tenkte hun sikkert skulle spørre hvordan kampen hadde gått eller noe sånt, men NEIDA.
- Eg ble veldig skuffet over deg når du ikkje gadd å hjelpe Anna med avisene.
Jeg stod der faen helt målløs, og stod og lurte på hva faen jeg skulle svare for noe.
Ble nesten reddet jeg over at pappa ropte og ba meg rydde av bordet, hihi (a)
Men herregud, jeg er jævlig sur på henne og Anna nå altså.
Så snakker jeg om det med mamma etterpå, så ender det med at hun sier:
- Ja, men ikke ring til Anna elns og kjeft på henne, det gjør det bare verre. Jeg kan heller snakke med Linda litt senere i kveld. *Finger i halsen*
Moral: Ikke gidd å ha respekt for voksne, når respekten ikke er gjensidig.